Nytt perspektiv på psykiske helseutfordringer

Ny tilnærming til psykisk uhelse

Dette rammeverket er en multifaktoriell og kontekstuell tilnærming som innlemmer sosiale, psykologiske og biologiske faktorer i forståelsen av psykisk uhelse. Julia Hagen, rådgiver ved RVTS Midt og førsteamanuensis ved NTNU, Vegard Høgli, lege og kandidat i folkehelsevitenskap og Tore Dag Bøe, førsteamanuensis ved Universitetet i Agder er blant de som har fattet interesse for rammeverket, og som har fulgt arbeidet bak oversettelsen. I et tidligere intervju har de fortalt om hva rammeverket består av og hvordan de tenker det kan være nyttig også i de norske hjelpetjenestene.

Internasjonalt bidrag

Daglig leder ved Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse kan fortelle om hvem som står bak dette nye og omfattende bidraget:

– Oppdraget vårt innebærer å dra nytte av også internasjonale bidrag. Dette rammeverket er utviklet i en divisjon innenfor den britiske psykologforeningen.

-Hvorfor er dette et viktig dokument?

– Vi mener dette rammeverket ved sin multifaktorielle og kontekstuelle tilnærming, er et viktig tilskudd til en nyansert debatt om tjenesteutvikling også i en norsk kontekst. PTMF rammeverket representerer et alternativt eller supplerende perspektiv for forståelse av psykiske helseutfordringer. Skal samfunn og tjenesteutvikling nå mål om aktiv deltakelse, integrering og medborgerskap, trenger vi et samspill mellom fag- og brukermiljøer. Dette dokumentet kombinerer fag- og erfaringskunnskap, og personer med egenerfaring har vært tungt representert i arbeidet.

Hilde Hem forklarer hvorfor senteret har bidratt i oversettelsen av PTMF-rammeverket.

Flere perspektiver kommer til orde

– Tror du dette rammeverket og tilnærmingen til psykiske utfordringer kan være mer bruker- og pårørendeorientert enn den diagnostiske modellen?

– Jeg tenker det er nødvendig å la flere perspektiv komme til orde. Og at det er et behov for å utvide rommet for den enkeltes subjektivitet og livsverden innen dagens kunnskaps- og tjenesteutvikling. Rammeverk og modeller som i utgangspunktet har en multifaktoriell og kontekstuell tilnærming, har gode muligheter til å være bruker- og pårørendeorientert. Men det er naturligvis ikke gitt i seg selv, ei heller at det ikke skulle være mulig med personorientert tilnærming innenfor en diagnostisk modell. Vi tenker en dialog der flere perspektiv kommer til orde, gir best muligheter for en tjenesteutvikling som er bruker- og pårørendeorientert. Som kompetansesenter ønsker vi å bidra til refleksjon om det grunnlaget våre tjenester skal bygge på i årene fremover. Og til en nyansert debatt og god dialog der flere perspektiv kommer til orde.

Norsk oversettelse kan sikre debatt

-Hvorfor valgte senteret å finansiere en oversettelse?

– Vi tenker PTMF-rammeverket hører naturlig hjemme i en norsk diskusjon, og det forutsetter naturligvis at det er lett tilgjengelig. Ved å legge til rette for en god norsk oversettelse, håper vi at dette rammeverket kan bidra til debatt og samtale om hva vi ønsker skal kjennetegne våre tjenester i tiden fremover. For å kunne gi et relevant og godt helsetilbud – et persontilpasset tjenestetilbud – tenker jeg det er klokt å orientere seg ut fra flere ulike modeller og rammeverk. Gjennom å gjøre denne teksten tilgjengelig på norsk, vil vi samtidig utfordre aktører på feltet til å reflektere og snakke nyansert om kunnskap og behandling.

-Det er ikke et “enten, eller”

– Betyr det at senteret bidrar i oversettelsen at senteret stiller seg bak dette alternative rammeverket som en implisitt kritikk av diagnosesystemet?

– Dette er fra vår side ikke en implisitt kritikk. Det hører ikke til vår oppgave å ta stilling for eller imot ulike forståelser. Men vi ser at diagnosesystemet slik det foreligger i dag, kommer til kort på flere vis, blant annet med tanke på å fange opp kompleksiteten i psykiske helseplager. Diagnosesystemet er både fra brukerfeltet og fra faglig hold kritisert på epistemologisk grunnlag. Vårt senter har fått i samfunnsoppdrag å bidra til en praksis der erfaringskunnskap i større grad legitimeres og etterspørres. For meg er det ikke meningsfylt å snakke om ulike perspektiv som om det er et enten, eller. Forskjellige perspektiver kan utfylle hverandre, og bringer oss i beste fall nærmere en helhetlig og god forståelse.

Publikasjonen kan lastes ned gratis her.