Omfattende tiltak må til for å redde Hålandsvatnet

Det er behov for omfattende tiltak for å redusere forurensningen fra jordbruket i Hålandsvatnet i Rogaland.

Artikkelen Artikkelen er gammel, og det kan hende at innholdet er utdatert
Publisert 02.06.2022

En ny forskningsrapport viser at situasjonen er alvorlig for Hålandsvatnet, som ligger i kommunene Stavanger og Randaberg.

– Det er nødvendig med omfattende tiltak for å bedre vannmiljøet. Rapporten legger et presist kunnskapsgrunnlag for dette, og gir i tillegg flere gode forslag til løsninger på problemene. Vi oppfordrer til at alle berørte samfunnssektorer nå tar i bruk sine virkemidler for at vi sammen kan nå målene som er satt for et godt vannmiljø, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet øker Miljødirektoratet samarbeidet til sektorene som bidrar til overgjødsling. Den nye rapporten er et ledd i denne satsingen.

Avrenning fra jordbruket er hovedutfordringen

Rapporten fra Norce og Nibio viser tydelig hva som er hovedkilden til forurensning i Hålandsvatnet, og hvor stort omfanget er.

Dette vannet tilføres om lag 730 kilo fosfor per år. 85 prosent av dette skyldes avrenning fra jordbruket. For å oppnå god miljøtilstand i vannet er det behov for å redusere tilførselen med 63 prosent, til 270 kilo fosfor per år.

Arealavrenning av næringsstoffer fra områder med grønnsaks- og potetproduksjon utgjør om lag 50 prosent av de totale tilførslene. Avrenning fra grasareal utgjør om lag 25 prosent, og avrenning fra kornarealer utgjør om lag 10 prosent.

Avløp bidrar med 7 prosent og andre kilder bidrar med 8 prosent av fosfortilførsel til Hålandsvatnet.

Beregnet kildefordeling.PNG

Rapporten gir kunnskap om mengden utslipp av fosfor til Hålandsvatnet, og hvor utslippene stammer fra. Illustrasjon: Norce og Nibio. 

Det er størst tilførsel av fosfor til den nordlige delen av vannet, som ligger i Randaberg kommune. Det tilføres 410 kilo fosfor per år, og dette utgjør 64 prosent av den totale tilførselen til den nordlige delen av Hålandsvatnet.

I tillegg til at den nordlige delen har størst areal, har den også høyere fosfortall i jorda. Fra den sørlige delen av vannet, som ligger i Stavanger kommune tilføres det 220 kilo fosfor per år.

Slik kan avrenning fra jordbruket reduseres

Rapporten viser tydelig at den beste løsningen for å få bukt med overgjødsling, er å redusere tilførselen av fosfor fra jordbruket. Det gjøres mest effektivt der avrenningen er størst, og der fosfortallene i jorda er høyest.

I rapporten er det beregnet ni ulike scenarier med jordbrukstiltak og kombinasjoner av disse.

Det rapporten anbefaler er en tiltakspakke som kombinerer at kornareal ikke pløyes om høsten, at det anlegges kantsoner der det produseres potet og grønnsaker og at jordas fosfortall reduseres betraktelig.

Dersom denne kombinasjonen av tiltak blir gjennomført, kan fosfortilførselene til Hålandsvatnet bli redusert med om lag 410 kilo. Det er samtidig viktig å redusere punktutslipp fra jordbruk og avløp.

Beregnet tilførsel av fosfor før og etter tiltak.PNG

Beregnet tilførsel av fosfor fra ulike kilder, før og etter tiltakene som er foreslått i teksten over figuren. Figur: Norce og Nibio.

– Nå vet vi hvor mye næringsstoffer som tilføres Hålandsvatnet, og hvor det kommer fra. I tillegg viser rapporten mange gode forslag til hvordan problemene kan løses. Situasjonen er alvorlig for miljøet, og derfor er et viktig at tiltakene settes inn nå. All erfaring tilsier at jo lengre tid det tar å komme i gang, dess mer kostbart blir det å snu den negative utviklingen, sier miljødirektør Ellen Hambro.