Høringssvar fra Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) takker for muligheten til å kommentere endringer i gravplassloven og gravplassforskriften i forbindelse med digitaliseringen av gravplassmelding.

Norge får en stadig mer mangfoldig befolkning når det gjelder religion og livssyn, og hele gravferdssektoren må i stadig større grad tilpasses de ulike behovene som oppstår. God informasjonsflyt mellom aktørene er en viktig brikke, og vi opplever at digitaliseringen av gravplassmeldingen bidrar positivt til dette. Dette gjør det lettere å sikre at personer gravlegges i tråd med sine ønsker, herunder sin tro, religion eller livssyn.

For STL er det særlig viktig å fremheve at det offentlige i tjenesteutviklingen skal likebehandle alle innbyggere uavhengig av religion eller livssyn, og vi opplever at dette tas hensyn til i de endringsforslagene som foreslås.

I gravferdsprosessen er tros- og livssynssamfunn for mange seremonileverandør og en sentral del av støtteapparatet for de pårørende. Det er derfor viktig at den avdødes tros- eller livssynssamfunn tidlig kan informeres om et dødsfall, både for å forberede seremonien, men også for sikre at de kan støtte de pårørende. Vi merker at digital kommunikasjon med seremonileverandøren og utveksling av relevant data ikke er en del av dette endringsforslaget. Vi ser frem til at dette iverksettes i den videre prosessen med å utarbeide den digitale løsningen.

En gjenganger er dessverre at mange pårørende ikke kjenner til den avdødes ønsker rundt egen gravferd. Selv om dette gjerne skulle kommet frem gjennom personlige samtaler i forkant av døden, er løsningen med at man selv kan registrere ønsker om egen gravferd i den digitale løsningen positiv. Noen tros- og livssynssamfunn og andre institusjoner har i dag egne løsninger på dette, hvor de oppbevarer slike dokumenter, men logistikken rundt dødsfall gjør at dokumentene ikke når frem til riktig vedkommende i tide. En annen viktig funksjon for en slik registrering er at i det finnes en økende gruppe i befolkningen som har en annen tro eller livssyn enn de pårørende, og det kan være en god støtte for de pårørende at egne ønsker er formalisert. Dette vil dermed bidra til at flere gravlegges i tråd med egne ønsker.

Vi bemerker oss at i mange religioner er det sterke føringer for valg av kistegravlegging versus kremasjon. Nå som dette er likebehandlet i lovverket er det særlig viktig at ikke «feil» gravferdsform velges i tilfeller hvor vedkommende har en sterk preferanse. Det er derfor positivt at det legges til rette for å informere om egne preferanser selv.